Takknemlig for strikketante

Hjemmestrikka lue
Når lillesøster plutselig matcher de råe omgivelsene med den nye, søte lua si – da må det knipses.

Den hjemmestrikka lua, med tidens fineste farge, kom i posten fra tante Anita, som også hadde  strikket en nydelig lue til storebror. Begge ungene ble så glade for de nye luene at de ville ha dem på med én gang.

Lue_2
Hjemmestrikka lue
Jeg blir så glad hver gang de små får noe hjemmestrikka fra fine folk! Tusen takk, Anita <3

Pst. Søsteren min lager utrolig mye fint. Nå for tida er det strikking det går i, men du finner også mengder av andre kreative DIY-prosjekter på instagrammen hennes @anijens. Følg!

Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someoneShare on Google+

Takk for priskrig på smågodt

Smågodt Jeg er vel ikke den eneste som spiser dritbillig smågodt på jobb i dag?

Da jeg så nyheten om priskrig på smågodt sendte jeg linken til Tarzan med beskjeden «Du vet hva du har å gjøre!». Og det gjorde han! For han kom hjem fra jobb med en stappfull pose! Jeg tenkte liksom at han kunne svippe innom Rema en gang eller to før påske, men jeg klager absolutt ikke på ekspresslevering av smågodt, priskrig eller ei <3

Smågodt

Jeg unner meg nok litt for mye av det gode nå som jeg hovedsaklig har hjemmekontor. Det blir mye kjeks, sjokolade, iskaffe og andre usunnheter. Så denne priskrigen kan bli farlig for helsa mi, men man lever bare én gang – og da gjelder det å nyte det! Grei unnskyldning det vel?

Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someoneShare on Google+

Matpakkemamma

matpakke

Slik ser en ganske vanlig matpakke ut hjemme hos oss.

«Det er jo bare to ting!» kommenterte lillemann skuffet da han åpnet dagens første matpakke i barnehagen. Det var da jeg skjønte at det faktisk var noe i det Tarzan har hintet om: Ungene er litt bortskjemte når det kommer til matpakker.

Jeg er ikke overbegeistret for mat selv, men jeg prøver å ikke overføre dette til barna mine. Jeg vil at de skal kose seg med mat, bli glad i å smake på nye ting og få i seg masse næring. Derfor legger jeg mye tid og omtanke i matpakkene deres hver eneste dag. Jeg går ikke bananas med brødskiver formet som hjerter eller stjerneagurker, men jeg koser meg med å sette sammen en fristende og spennende matpakke til de små.

Tidligere spiste de frokost hjemme. Vi tente alltid lys og tok oss god tid med frokosten, men så tok effektiviseringsmonsteret over og nå blir det som regel frokost i barnehagen. Det vil si at de skal ha med seg to måltider hver dag. Ellie får begge måltidene i én og samme matboks, mens Milo får to matbokser med seg: en til frokost og en til formiddagsmat. Det var da han skulle spise frokost, og kun fant to ting i matboksen at det gikk galt. Brødskive og en liten boks med oppskjært paprika var nemlig ikke nok – selv om han alltid får en skål med havrefras og melk i tillegg.

Jeg håper lillemann ble mer fornøyd med formiddagsmaten! I dag fikk han en halv brødskive med ost, en halv brødskive med servelat, Sprett-yoghurt, råkostsalat med makaroni (rester fra gårdagens middag), småtomater og litt snacks: havrefras, blåbær og bringebær. Ellie fikk de samme skivene, havrelomper med skinkeost, makaroni og paprikabiter, et egg, småtomater, en boks med blåbær og noen bringebær. Det er mulig de er litt bortskjemte, men heller det enn at de ikke gleder seg over matpakkene sine.

matpakke

Matpakkene skal friste!

Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someoneShare on Google+

Interiør – velkommen til oss

interiør

Velkommen til oss.

Jeg har aldri vært sånn superopptatt av interiør, men jeg er veldig glad i fine ting. Om det er interiør, klær, vesker, figurer, blomster eller kunst. Når jeg liker noe vet jeg det med én gang – er det ikke love at first sight, er det bare å glemme det. 

Hjemmet vårt er ikke stylet til fingerspissene. Vi har for eksempel svært sjelden pynt på stuebordet (det henger vel delvis sammen med at vi ikke har noe ordentlig stuebord når jeg tenker meg om), vi har få trendprodukter og det er ingen tydelig rød tråd i interiøret. Jeg mikser og matcher det jeg syns er fint. Og det jeg syns er fint er ofte minimalistisk, stripete, gult eller i tydelig nordisk stil. Jeg liker det meste fra Hay, for eksempel. Og Ferm Living. Bolia! Og Granit!

interiør

Tre ting jeg syns er fint: En fargerik tegning fra Milo, origamibildet søsteren min har laget til meg og en stor plakat med masse visdom.

Vi har det mer rotete enn jeg trives med. Men jeg øver meg på å godta at det er slik det er med to små barn og en mann som ikke ser rot.

Det viktigste i et hjem er jo ikke at det ser ut som et glossy interiørmagasin, men at det er personlig og at det føles godt å komme hjem. Og det gjør det! Jeg trives veldig godt i vårt bittelille rekkehus på Nesodden.

Jeg tenkte å gi dere en sniktitt på hvordan vi har det fremover. La oss starte med inngangspartiet! Det som er så lite at det nesten ikke kan kalles et inngangsparti: Velkommen til oss!

Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someoneShare on Google+

Ammehår vs Karius-volum

S_Hair

Håret mitt er en trist affære. Ikke bare har jeg ammehår, ettervekst og tidenes tynneste hår. Det er også flatt som en pannekake. 

Ammehåret får jeg skylde meg selv, som fortsatt ammer den lille apekatten som nærmer seg 20 måneder. Etterveksten er delvis også min skyld. Den er planlagt. En planlagt ettervekst høres kanskje rart ut, men jeg har rett og slett ikke tid eller penger til å fly til frisøren og nyte deilig egentid ofte nok til at det ikke skal bli sånn «Hei ettervekst!» når man møter meg, så da har jeg gått for striper i mer eller mindre min egen kommunetriste hårfarge. Det tynne håret gir jeg genene skylda for, men så var det pannekaka da. Jeg tar delvis skyld for pannekaka også. Jeg har gjort noen ærlige forsøk på å oppnå volum; tørrspray, sjampoer som lover høyere hår enn Eli Hagen, føning, tupering og en mengde hårsprayer som skal løfte håret til nye høyder. Det funker ikke. Eller ok, føning og en god dose hårspray funker en liten stund, men så snart jeg er utenfor døra er pannekaka tilbake.

Håret mitt er en trist, flat affære, slik er det bare. Derfor står det på lista mi å lære meg å krølle det. Sånn kjapt og enkelt med rettetanga. Slik at jeg kanskje til og med gidder å gjøre det hver dag. Det er bare det at akkurat dette har stått på lista mi i mange år. 5, minst! Hver gang jeg ser bilder av meg selv tenker jeg at «nå er det faen meg på tide å søke opp en YouTube-video og finne ut av disse krøllegreiene», men så går tida og håret er like flatt.

I dag kalte Ellie (den lille apekatten på nesten 20 måneder) meg for Karius! Hun pekte begeistret på Karius og Baktus-koppen til storebror og ropte «mamma!». Jeg vet ikke helt hvor hun så likheten, men jeg skulle gjerne hatt litt av volumet til Karius i påvente av at jeg søker opp den krøllevideoen på YouTube!

Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someoneShare on Google+

Prokrastinerer

Har fått hjelp til dagens to do-liste.

Har fått hjelp til dagens to do-liste.

Noen dager samarbeider jeg ikke helt med meg selv. Noen dager kommer jeg aldri ordentlig i gang. Litt sånn her:

09:00: Ungene er levert i barnehagen. Jeg koker te, Lady Gray – som alltid
09:01: Jeg sjekker mail på den bærbare Macen ved kjøkkenbordet.
09:02: Jeg går opp på kontoret, vekker den stasjonære Macen. Sjekker mail og Facebook.
09:15: Teen er halvkald allerede, jeg drikker den raskt.
09:19: Det er ganske kaldt på hjemmekontoret. Jeg vil ikke ha reprise av lungebetennelsen i januar, så jeg henter et par varme læsta (eller ullsokker, som det heter utenfor nord norge) og en varm genser.
09:21: Sjekker Facebook igjen. Det har ikke skjedd noe nytt siden forrige gang.
09:23: Finner en passende spilleliste å Spotify. Det blir som regel noe chill.
09:25: På tide å komme i gang! Jeg åpner bildemappen til en kunde, men det er så sinnsykt mange bilder å velge mellom at jeg mister litt motet. Laster ned enda flere bilder. Det gjør ikke saken noe bedre.

prokrastinerer

Prokrastinerer og drikker te.

09:30: Henter en ny kopp te, og så er planen å kicke i gang arbeidsdagen på ordentlig.
09:35: Sjekker mailen og drikker te. Er veldig glad i Lady Gray!
09:40: Titter ut av vinduet og lurer på om jeg skal utsette jobben med alle de bildene og heller gjøre noe annet først. Prokrastinerer.
09:42: Nei, jeg må få ferdig den jobben. Skal bare hente en cookie med tranebær og sjokolade, så kommer nok energien.
09:50: Fader, de cookiene er gode altså! Jeg henter en til.
09:53: Jeg blir stressa av musikken, klarer ikke å konsentrere meg. Muter. Prokrastinerer litt til.
09: 54: Åpner Indesign-dokumentet som skal bli til en brosjyre.
09:55: Jeg sjekker Facebook, Instagram og Twitter.
10:02: Hey! Jeg glemte å sjekke Snap! Sjekker Snap. Det er mange nye snapper, men jeg sjekker kun et fåtall av dem – syns det er mye kjedelig snapping å gang. Supermarie er et unntak, hun er morsom.
10:10: Ok. Det var alle de bildene og den brosjyren. Jeg trommer på tastaturet.
10:11: Kanskje det hjelper med litt Cola Zero?
10:13: Et glass med Cola Zero og jeg er på plass foran Macen. Det er nå magien skal skje.
10:15: Jeg setter på en ny spilleliste på Spotify.
10:17: En kunde ringer om forslag på nye Facebook-aktiviteter Turbo har foreslått.
10:30: Sender en mail med kort oppsummering til kunden som ringte.
10:33: Åpner InDesign-dokumentet som skal bli til en brosjyre på nytt.
10:34: Tror jeg må ha mer te.
11:00: Nå gir jeg snart opp. Er det lunsj snart?

lunsj med te

Heldigvis er ikke alle dager sånn, men vær så snill; si at jeg ikke er alene?

Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someoneShare on Google+

Takk for oss, Color Line

Color Line
Når man trenger nye opplevelser og impulser er det ikke alltid man behøver å reise så innmari eksotisk eller dyrt. Da vi for litt siden fikk gratisbilletter til et todagers cruice med Color Line til Kiel tenkte vi at det var akkurat dét vi trengte. Søndag kastet vi loss og dro til sjøs.

Det var mest vi voksne som trengte miljøforandringer, men turen med «den store båten» sto også høyt i kurs hos lillemann. Helt fra han var liten baby og til vi flyttet fra den fine utsikten da han var ganske fersk treåring, var det stas å se Color Line seile forbi Nesodden. Da han ble barnehagegutt og båtens passeringer tilfeldigvis viste seg å time med levering i barnehagen, vinket vi «Hei, store båten!» og «Ha det, store båten» hver eneste dag nærmere kl halv ti.

Color Line og marinestriper

Tarzan kjører marinelooken.

Vel inne på lugaren vår ble vi raskt enige om at det var smart å betale litt for lugar med utvendig vindu. Det var sol og knallblå himmel, og selv på den lille lugaren (som ble halvfull av Ellies vogn) følte vi at livet smilte! Ungene digget de nye omgivelsene og syns det var veldig spennende at det var en seng i taket, at man kunne løpe i lange korridorer, at det var dobbeltrapper og veldig mange heiser. Dessuten var det lov å spise godteri på båten! Det skal litt mer til for å imponere Tarzan og meg, men fornøyde og glade unger og en fantastisk solnedgang midt ute på det åpne havet – dét liker vi!

Og når vi snakker om utsikt! Da vi satt på øverste dekk og så hele verden, kom det plutselig et privat jetfly på høykant veldig nærme båten! Ikke bare én, men to ganger! Utrolig heftig opplevelse!

Color Line

Color Line

High Five, pappa!

Men det aller beste med «den store båten» – det var helt klart at den hadde badeland! Milo var så fascinert av at Color Line hadde sklie i bassenget at han tegnet det på forhånd fordi han gledet seg sånn. Ellie var ikke like begeistret for badeland, hun ville helst bare sitte på kanten av babybassenget og titte eller gå rundt og rundt på de små broene og i trappene. Det er ikke så mye som skal til for å glede en liten tass som er vant til hverdagens rutiner.

Color Line

«Mamma, bølgene er krøllete»

En bitteliten miniferie for to store og to små, det var ikke så mye mer som skulle til. Tarzan kalte det «overraskende rogivande», jeg syns det var godt å komme bort fra alle tingene jeg burde gjøre hjemme, og heller fokusere på de folka som er aller viktigst for meg, og ungene storkoste seg med all oppmerksomheten.

Vi kommer tilbake, Color Line!

Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someoneShare on Google+

Leppepomade

Best i test leppepomade Purelan

Såre brystvorter eller såre lepper? Same, same.

Noe av det første jeg fikk anbefalt å kjøpe da det nærmet seg termin for min førstefødte var Purelan. Salven som skal redde såre brystvorter – for såre det blir de! Veldig! Men la oss ikke gå inn på de detaljene nå. Purelan funker nemlig vel så bra på tørre og såre lepper! Bedre enn alt annet jeg har prøvd faktisk, og jeg har prøvd mye! Salven fungerer også kjempefint på tørre neglebånd.

Et ekstra plusspoeng er at den er billig. Den store tuben varer for evig som leppepomade (et par år vil jeg tro) og koster rett over hundrelappen. Et skikkelig budsjettips med andre ord.

Purelan leppepomade

Budsjettips: Purelan er verdens beste leppepomade!

 

Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someoneShare on Google+

<3 M

Smykke_1

Jeg kaster alle flekkete-hudkomplekser over bord og poster bilder av de to skattene mine. Bokstavlig talt. M for Milo har dinglet rundt halsen min nesten hele livet hans. På den måten har jeg ham alltid med meg. Nært hjertet.

Så snart kjønnet på det som viste seg å bli lillesøsteren hans var fastslått, løp jeg til David Andersen for å kjøpe en E. E for Ellie. Men den lille sølvbokstaven har gjemt seg på et lurt sted, så inntil jeg finner den har jeg lånt Ellies fine emaljesmykke. Jeg hadde et slikt barnesmykke da jeg selv var liten; et rosa hjerte med fadervår på baksiden. Jeg gikk for hvitt emalsjesmykke til Ellie, i håp om at hun vil bruke det også senere i livet. Jeg syns det er nydelig alene, og enda finere sammen med et lengre sølvsmykke.

Smykke_2

Jeg er rimelig fornøyd med den nye blå skjorta jeg plukket opp på salg hos Shoe Lounge. Den er alt for stor, men who cares. Med opprullede ermer, til trange jeans, funker den som bare det. Og sjekk de neonrosa detaljene da!

Skjorte Saint Tropez
Sølvsmykke David Andersen & Pia&Per

Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someoneShare on Google+

Oppskrift på verdens beste biscotti

Biscotti oppskrift

Biscotti er familiens nye svakhet når det kommer til ting å tygge på samtidig som man sier «Mmmmm». Både store og små elsker kjeksene som egentlig kan varieres i det uendelige, men som vi liker aller best med masse frisk sitrus. Mannen i huset vil helst ha dem til en espresso, mens jeg og de små spiser dem når som helst.

Oppskrift på verdens beste biscotti
(Oppskriften er lånt fra Trines matblogg, med egne småjusteringer)

Til ca 70 Biscotti trenger du:

200 g mandler, snittet eller grovt hakket
3 eggeplommer
200 g sukker
1 ss vaniljesukker (eller frøene fra en vaniljestang om du skal imponere skikkelig)
3 eggehviter
1 klype salt
1–2 (økologiske) sitroner, revet skall
350–400 g hvetemel
1 1/2 ts bakepulver

Biscotti oppskrift

Biscottimesteren og hans små assistenter <3

Start med å grovhakke mandlene (er du tålmodig og perfeksjonist kan du snitte mandlene – det gir ikke bare gode, men lekre biscotti). Rist mandlene forsiktig i en tørr stekepanne. Skill eggene. Rør sammen eggeplommer, sukker og vaniljesukker med en håndmikser (eller for hånd, slik mannen i huset, også kjent som biscottimesteren, insisterer på at det skal gjøres). Konsistensen skal være litt kremete. Visp eggehvitene og en klype salt stive i en annen bolle. Vend så eggehvitene inn i eggekremen, litt av gangen. Vask sitronene godt og riv sitronskallet av 1–2 sitroner. Prøv deg litt frem med mengde sitron – jeg liker at sitrussmaken er fremtredende, andre liker biscottien mer søt eller salt. Tilsett mandlene og revet sitronskall. Bland sammen siktet hvetemel og bakepulver, og rør dette forsiktig inn til du får en ganske fast deig.

Del deigen i 3 emner som du ruller til tykke pølser, ca 30 cm lange. Legg pølsene på et bakepapirkledd stekebrett, og form emnene slik at de blir ca 1,5 cm høye og 6 cm brede.

Stek så biscottipølsene på ca 175 grader i ca 30 minutter. Ta dem umiddelbart på et skjærebrett og skjær ca 1 cm brede skiver, på skrå. Stek dem så i 5 minutter ekstra for å få biscottien hard og sprø. Foretrekker du dem litt seige, dropper du de ekstra minuttene i stekovnen. La ferdigstekte biscotti avkjøles på en rist før du kaster deg over dem.

Oppbevar biscottien i en tett boks, gjerne i nærheten av kaffemaskinen – les: lett tilgjengelig.

Biscotti opskrift

Verdens beste biscotti

Pst. Biscotti i Norgesglass er fint som spiselig gave til den som har alt, eller som vertinnegave.

Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someoneShare on Google+