«Jeg syns du er fin, mamma», sier lillemann stadig til meg. Jeg smelter totalt hver gang, så det er nok derfor han sier det så ofte. Og av en eller annen grunn så liker han t-skjorte-genseren jeg har på meg i dag, ekstra godt, så i dag er jeg visst ekstra fin.
Og da slo det meg: Lillemann ser ikke pigmentflekkene jeg irriterer meg over, at det stadig popper opp nye linjer i ansiktet mitt og at jeg gjerne skulle hatt litt jevnere hudtone. Han ser bare mammaen sin – og for ham er det den beste mammaen i hele verden! Han syns jeg er fin! Og _det_ er det viktigst.
Synes jeg også ?