Fire vegger med minner

Flytte

Ha det, Vestlia 7.

I dag vred jeg nøkkelen rundt i den slitne, blå døra for siste gang. Jeg var ikke forberedt på melankolien som kom skyllende over meg. Innenfor var det tomt. Ekko. Rart, veldig rart.

Storebrors rom var den største utfordringen. Et bittelite rom med kalde gulv og verdens fineste tapet fra Ferm Living. Hans første egne rom. Rommet der han stolt sov sin første hele natt i «storebrorsenga» halvannet år tidligere. Der jeg har sunget «So, ro Lillemann» utallige ganger. Det lille rommet jeg listet meg inn på hver eneste natt for å kjenne på roen og stillheten, stryke ham over håret, og si unnskyld for at jeg hadde så dårlig tålmodighet, for at jeg kjeftet på ham og var dum – og for å fortelle ham hvor uendelig høyt jeg elsket ham. Hver kveld åpnet jeg døren forsiktig og kjente på mammahjertet som nesten eksploderte i brystet mitt av en kjærlighet som ikke kan beskrives. 

Flytte flytte

Ha det, Vestlia 7. Takk for alt.

Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someoneShare on Google+

3 tanker om “Fire vegger med minner

  1. Bjarte

    Er hjem er virkelig mye mer enn plank og tapet. Fortsatt rart at gutta ikke vi huske rommene de ble «født» i …

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>