Kategoriarkiv: Mammalivet

Hårbånd fra Miss Giggle Buns

Hårbånd

© Miss Giggle Buns

Husets jenter trenger hårbånd for å skjule bad hair days. De fantastiske kreasjonene til Miss Giggle Buns er vår nye favoritt.

Jeg elsker å lukte på Ellies myke hår, og syns hun har verdens fineste litt sånn halvgylne lokker. Men det er nok veldig objektivt – for sveisen hun har for tiden er ikke så flatterende. Luggen henger ned i øynene, håret er langt bak ørene og i bakhodet har hun tendens til dreads, for ikke å snakke om restene av leverpostei og dagens middag (ukens middager er nesten mer riktig å si) som til enhver tid befinner seg i fjonene på siden av hodet.

Hårbånd

© Miss Giggle Buns

Så da jeg kom over hårbånd hos Miss Giggle Buns på etsy.com ble jeg overlykkelig. Jeg mener: Se på disse nydelige hårbåndene da (Og den utrolig vakre modellen! Og de fantastiske bildene!) Det øverste er klikket hjem til hun med leverposteisveisen og det nederste til mammaen – for, ja! de fins til voksne også! Nå venter jeg spent ved postkassen. Hvis disse er så fine som jeg tror de er, og de i tillegg sitter godt på hodet, blir det mange bestillinger hos Miss Giggle Buns fremover. Jeg liker best varianten med den ferdige knuten (you can’t go wrong), men du finner også store sløyfer, celtiske knuter, turbaner og flere andre nydelige varianter både på missgigglebuns.com og hennes etsy.

//Bildene er lånt (selvsagt med tillatelse) fra Miss Giggle Buns//

Best i test

Barneføtter

Kun «best i test vintersko barn» er godt nok for disse tottelottene.

Mellomsesongskoene hans ble nesten gjennomslitte på tuppen allerede etter et par uker. Da ble mammaen streng og sa at det ikke var lov å bremse kjempestor fart («Se, mamma! Jeg har kjempestor fart! Wooooooooom!») på løpesykkelen med tuppen på skoene. Det var Viking og greier, riktignok nedsatt med 200 kroner, men fortsatt dritdyre til å være så små – og mellomsesongsko som man kun bruker den korte, rare perioden mellom tidlig høst og tidlig vinter. Nesten gjennomslitte på tuppen altså, og nesten for kalde nå som frosten hilser på hver morgen på vei til barnehagen. Milo trengte nye sko.

Så hva gjør en 2015-mamma når nye sko skal kjøpes inn til treåringen? Hun stoler i alle fall ikke blindt på det hun tror er kvalitet. Nope. Hun googler Best i test vintersko barn – og havner hos Foreldre og barn, eller foreldre.no, som de heter på nett. 

Jeg elsker Foreldre & barn sine tester!

Årets test fortalte meg overraskende nok at i år er det vintersko fra Din Sko som gjelder. Billig og bra altså, det kan jeg like! Med fare for å høres overfladisk ut; jeg hadde jeg aldri kjøpt vintersko til Milo på Din Sko med mindre Google og Best i test vintersko barn hadde sagt at jeg skulle gjøre det.

Best i test sko

Jeg målte de små tottelottene til 16 cm og klikket hjem et par best i test vintersko barn i størrelse 28. Jeg elsker nettbutikker! Spesielt når jeg samtidig kan klikke hjem et par varmôrede skinnstøvler til meg selv. Sko til mini og sko til mamma: check!

Pappas dag

Farsdag

«Mamma, er det min dag i dag?»

Vi feiret farsdagen vi også, altså.
Milo mente bestemt at det var hans dag. «Mamma, det er min dag i dag, ikke pappa sin», sa han fornøyd og tittet på pappas blå pakke. Den blå pakken som inneholdt en nydelig bok stappfull av opplevelser i nærmiljøet. Fine opplevelser som pappaen skal dele med lille gubben och lille gumman <3

Farsdag

Pappas lille gumman begynner å bli stor jente.

Farsdag

Bananpannekaker i senga, snakk om bra start på dagen!

Da det ble bananpannekaker til frokost var det greit at det var pappas dag. Litt svidde, men veldig gode bananpannekaker, servert av en noe sliten mamma til den fine pappaen.

Farsdag

Farsdag

Pappa, Milo og Ellie på farsdagen <3

Etter frokost på senga, kos og fargelegging ved kjøkkenbordet var vi invitert på farsdagsboller hos naboen. Den samme naboen gikk vi også en liten skogstur med, før hun sendte barna til bestemoren og dro til Ullevål sykehus for å gi husets pappa tidenes fineste farsdagsgave; en perfekt liten sønn, lynraskt levert! Den farsdagsgaven skal det mye til for å slå!

Gratulerer med overstått farsdag til alle pappaer der ute, ferske som gamle.

Hennes første veske!

_Veske_2

Etter at jeg ble mamma har veskene mine fått hvile mye. Mulberryen smiler til meg i klesrommet hver morgen, Wangen henger til pynt på soverommet, og de andre veskene ligger litt her og der og støver ned. Det har blitt mye stellebag for å si det sånn. Så hvordan har det seg at den lille er besatt av vesker? Ikke bare vesker, men alt som kan bæres i hånda eller over skulderen. Det inkluderer barnehagesekken og lilla poser med bæsjebleier i!

Selvfølgelig måtte hun få sin egen veske! 

1 år og 3 måneder gammel tripper hun stolt rundt med sin første veske rundt halsen. Det var forelskelse ved første blikk da hun fikk denne søte lille saken med ører og et vennlig ansikt. Jeg kjøpte den til henne for en femtilapp da hun enda var den lille babyen jeg innimellom fortsatt later som om hun er. Ikke i min villeste fantasi hadde jeg trodd at dette skulle bli tingen hun foretrakk foran alt av bamser og kosekluter jeg har prøvd å introdusere for henne.

Ellie og veskevennen hennes er nå uadskikkelige. 
Gjett om mammaen lar seg sjarmere?

Fire vegger med minner

Flytte

Ha det, Vestlia 7.

I dag vred jeg nøkkelen rundt i den slitne, blå døra for siste gang. Jeg var ikke forberedt på melankolien som kom skyllende over meg. Innenfor var det tomt. Ekko. Rart, veldig rart.

Storebrors rom var den største utfordringen. Et bittelite rom med kalde gulv og verdens fineste tapet fra Ferm Living. Hans første egne rom. Rommet der han stolt sov sin første hele natt i «storebrorsenga» halvannet år tidligere. Der jeg har sunget «So, ro Lillemann» utallige ganger. Det lille rommet jeg listet meg inn på hver eneste natt for å kjenne på roen og stillheten, stryke ham over håret, og si unnskyld for at jeg hadde så dårlig tålmodighet, for at jeg kjeftet på ham og var dum – og for å fortelle ham hvor uendelig høyt jeg elsket ham. Hver kveld åpnet jeg døren forsiktig og kjente på mammahjertet som nesten eksploderte i brystet mitt av en kjærlighet som ikke kan beskrives. 

Flytte flytte

Ha det, Vestlia 7. Takk for alt.

Full fart

Jeg liker å gynge, mamma!

Jeg liker å gynge, mamma!

Det er visst ikke bare jeg som liker min nye gyngestol.
Nå gleder jeg meg til å flytte gyngestolen og den gyngeglade gutten min med meg til ny bolig. Det skal bli så godt å komme på plass i det nye huset.

Jeg gleder meg skikkelig til å innrede og skape et hjem vi alle kan trives i. Utfordringen er at vi skal få plass til to store og to små på mindre plass enn vi har i dag, men med gode oppbevaringsmuligheter og noen praktiske grep så får vi det til! Compact living og IKEA, godt blandet med designelementer og gamle favoritter er det som gjelder.

Vaniljeis med selvplukkede bær

Is_1

Nyklipt og veldig klar for is med selvplukkende bær.

Fins det noe bedre for en liten pjokk enn å løpe rundt i farmors hage, plukke dagens modne bær og få dem servert med deilig vaniljeis? Farmors tregård med jordgubber (litt svorsk blir det) falt virkelig i smak hos Milo, som sjekket bringebærene og jordbærene flere ganger om dagen for å se om de hadde blitt modne. Helst ville han fiske dem med en trepinne, men det konseptet falt litt i grus, av naturlige årsaker.

Is_2

Venter på de første skrittene

Walking_2

Den lille øver og øver. Opp og stå, ut å gå. Danser litt innimellom. Dytter rundt på stoler, vogner og alt annet som kan gi litt støtte.

Det er noe utrolig sjarmerende med små, lubne føtter som prøver å komme seg fram her i verden.

Walking_1

Stoltheten lyser i øynenen hennes når hun får til noe nytt. Jeg håper den gnisten aldri slukker.

Facebook-moment

Lavangsnes_1

<3

Dere vet de bildene man poster på Facebook for å vise hvor perfekt liv man har? Bilder av snille barn, kjekk mann, den romantiske weekenden eller den eksotiske ferien, gourmetmiddagen, hjemmebakte brød, det ryddige huset med friske blomster i Kählervasen. Bilder som lyser idyll all the way? Dette er et sånt bilde. Jeg har det til og med som profilbilde.

Knipset av min kjære søster, da jeg og småtassene mine fikk være med til «deres» sommeridyll på Lavangsnes. Grønt gress, en stabburstrapp og smilende barn på fanget. Et skikkelig Facebook-moment. Det er ikke alltid sånn, men snakk om koselig bilde da.

1 år

Se på denne godsaken da!

Se på denne godsaken da!

Mitt lille, store hjerte. Så glad, viljesterk og rampete. Med bustete hår og sjarmerende smilehull. Hun som roper «heeeei» til alle og enhver og deler ut de beste kosene og sussene. Hun som er så fin at jeg nesten sprekker av stolthet. Min Ellie Sofie.
Gratulerer med ettårsdagen, hjertet mitt.

Dette var jammen godt!

Dette var jammen godt!

Dagen ble feiret med den fine familien min i Harstad. Uten krone, vimpler, pom-poms og rosa prinsessekake, men bursdagsjenta var strålende fornøyd med oppmerksomhet i massevis og sin aller første smak av sjokoladekake. Så koselig å kunne dele Ellies aller første bursdag med nære og kjære.