Kategoriarkiv: Mammalivet

Ammehår vs Karius-volum

S_Hair

Håret mitt er en trist affære. Ikke bare har jeg ammehår, ettervekst og tidenes tynneste hår. Det er også flatt som en pannekake. 

Ammehåret får jeg skylde meg selv, som fortsatt ammer den lille apekatten som nærmer seg 20 måneder. Etterveksten er delvis også min skyld. Den er planlagt. En planlagt ettervekst høres kanskje rart ut, men jeg har rett og slett ikke tid eller penger til å fly til frisøren og nyte deilig egentid ofte nok til at det ikke skal bli sånn «Hei ettervekst!» når man møter meg, så da har jeg gått for striper i mer eller mindre min egen kommunetriste hårfarge. Det tynne håret gir jeg genene skylda for, men så var det pannekaka da. Jeg tar delvis skyld for pannekaka også. Jeg har gjort noen ærlige forsøk på å oppnå volum; tørrspray, sjampoer som lover høyere hår enn Eli Hagen, føning, tupering og en mengde hårsprayer som skal løfte håret til nye høyder. Det funker ikke. Eller ok, føning og en god dose hårspray funker en liten stund, men så snart jeg er utenfor døra er pannekaka tilbake.

Håret mitt er en trist, flat affære, slik er det bare. Derfor står det på lista mi å lære meg å krølle det. Sånn kjapt og enkelt med rettetanga. Slik at jeg kanskje til og med gidder å gjøre det hver dag. Det er bare det at akkurat dette har stått på lista mi i mange år. 5, minst! Hver gang jeg ser bilder av meg selv tenker jeg at «nå er det faen meg på tide å søke opp en YouTube-video og finne ut av disse krøllegreiene», men så går tida og håret er like flatt.

I dag kalte Ellie (den lille apekatten på nesten 20 måneder) meg for Karius! Hun pekte begeistret på Karius og Baktus-koppen til storebror og ropte «mamma!». Jeg vet ikke helt hvor hun så likheten, men jeg skulle gjerne hatt litt av volumet til Karius i påvente av at jeg søker opp den krøllevideoen på YouTube!

Takk for oss, Color Line

Color Line
Når man trenger nye opplevelser og impulser er det ikke alltid man behøver å reise så innmari eksotisk eller dyrt. Da vi for litt siden fikk gratisbilletter til et todagers cruice med Color Line til Kiel tenkte vi at det var akkurat dét vi trengte. Søndag kastet vi loss og dro til sjøs.

Det var mest vi voksne som trengte miljøforandringer, men turen med «den store båten» sto også høyt i kurs hos lillemann. Helt fra han var liten baby og til vi flyttet fra den fine utsikten da han var ganske fersk treåring, var det stas å se Color Line seile forbi Nesodden. Da han ble barnehagegutt og båtens passeringer tilfeldigvis viste seg å time med levering i barnehagen, vinket vi «Hei, store båten!» og «Ha det, store båten» hver eneste dag nærmere kl halv ti.

Color Line og marinestriper

Tarzan kjører marinelooken.

Vel inne på lugaren vår ble vi raskt enige om at det var smart å betale litt for lugar med utvendig vindu. Det var sol og knallblå himmel, og selv på den lille lugaren (som ble halvfull av Ellies vogn) følte vi at livet smilte! Ungene digget de nye omgivelsene og syns det var veldig spennende at det var en seng i taket, at man kunne løpe i lange korridorer, at det var dobbeltrapper og veldig mange heiser. Dessuten var det lov å spise godteri på båten! Det skal litt mer til for å imponere Tarzan og meg, men fornøyde og glade unger og en fantastisk solnedgang midt ute på det åpne havet – dét liker vi!

Og når vi snakker om utsikt! Da vi satt på øverste dekk og så hele verden, kom det plutselig et privat jetfly på høykant veldig nærme båten! Ikke bare én, men to ganger! Utrolig heftig opplevelse!

Color Line

Color Line

High Five, pappa!

Men det aller beste med «den store båten» – det var helt klart at den hadde badeland! Milo var så fascinert av at Color Line hadde sklie i bassenget at han tegnet det på forhånd fordi han gledet seg sånn. Ellie var ikke like begeistret for badeland, hun ville helst bare sitte på kanten av babybassenget og titte eller gå rundt og rundt på de små broene og i trappene. Det er ikke så mye som skal til for å glede en liten tass som er vant til hverdagens rutiner.

Color Line

«Mamma, bølgene er krøllete»

En bitteliten miniferie for to store og to små, det var ikke så mye mer som skulle til. Tarzan kalte det «overraskende rogivande», jeg syns det var godt å komme bort fra alle tingene jeg burde gjøre hjemme, og heller fokusere på de folka som er aller viktigst for meg, og ungene storkoste seg med all oppmerksomheten.

Vi kommer tilbake, Color Line!

Leppepomade

Best i test leppepomade Purelan

Såre brystvorter eller såre lepper? Same, same.

Noe av det første jeg fikk anbefalt å kjøpe da det nærmet seg termin for min førstefødte var Purelan. Salven som skal redde såre brystvorter – for såre det blir de! Veldig! Men la oss ikke gå inn på de detaljene nå. Purelan funker nemlig vel så bra på tørre og såre lepper! Bedre enn alt annet jeg har prøvd faktisk, og jeg har prøvd mye! Salven fungerer også kjempefint på tørre neglebånd.

Et ekstra plusspoeng er at den er billig. Den store tuben varer for evig som leppepomade (et par år vil jeg tro) og koster rett over hundrelappen. Et skikkelig budsjettips med andre ord.

Purelan leppepomade

Budsjettips: Purelan er verdens beste leppepomade!

 

Vi venter på våren

Bittelitt vår i lufta?

Bittelitt vår i lufta?

Det er kanskje litt tidlig å kalle det vår enda. Spesielt med tanke på at det plutselig var minus 10 grader igjen i går. Minus 10 grader er skikkelig dumt når du er halvannet år og hater å ha på deg votter.

Men det går definitivt mot lysere tider! Så nå er det bare å begynne å glede seg til helgens turer skal gå til en av Nesoddens mange fine strender, heller enn ut i skogen. De kalde småfingrene er i alle fall klare.

Tur i skogen

«Seeee!»

Morsdag med glitter

Morsdagsgave <3

Morsdagsgave <3

Nylig hadde Aftenposten en artikkel om elleve ting «alle» nordmenn har i hjemmene sine. Det var ganske underholdende, så jeg delte den på Facebook.

«Så innmari sant! Feeden min på Instagram er fylt med stripete vaser og små lyshus. Jeg må innrømme at jeg blir litt anti av sånt! De små husene er jo kjempefine, så de har jeg kjempet en hard kamp for å ikke plassere dem i vinduskarmen. Men jeg skal innrømme at Stockholm-teppet kom i hus etter at jeg hadde forelska meg i det på Instagram. Jeg har tre av tingene «alle» nordmenn har – hvor mange har dere?»

Vel. Nå har jeg fire. Ett av disse kjempefine lyshusene «alle» har flyttet inn hos oss i dag. Innpakket i mørkeblått gavepapir med knallrosa bånd ankom det sammen med verdens fineste morsdagstegning. Milo hadde selv valgt det ut, da han og pappan var på et hemmelig oppdrag i går.

Morsdag

Jeg fikk lyshus fra Kähler i morsdagsgave fra de små skattene mine.

Lillemann ville at vi skulle tenne lys i huset da vi spiste middag, så nå har huset fått fast plass på middagsbordet. Lyset brenner fortsatt når jeg skriver dette, og det slår meg at det er en rimelig symbolsk gave, kanskje spesielt på morsdagen! Et hus er et hjem, og et hjem fylt av lys og kjærlighet er vel det aller beste man kan gi barna sine. Dypt. Jeg vet. Men sant.

Barnetegning

Hans første tegning som ikke er kruseduller!

Men, hey! La oss ikke bli for dype her. Det aller beste med morsdagen var jo ikke pakket inn i pent gavepapir! Det fineste med hele dagen var lillemanns aller første tegning av noe som ikke var kruseduller!

Han tegner ivrig for tida, og forteller gjerne lange historier om alt han tegner, men for andre enn ham selv er det ikke så greit å vite hva de energiske krusedullene forestiller. Så da han stolt overleverte tegningen av et perfekt (alt er vel relativt?) «oppetog» ble jeg nesten litt satt ut. Pappaen har riktig nok hjulpet ham med hjulene, men han har selv tegnet en hel bråte med vinduer (inkludert et langt vindu på toppen, som han selv var veldig fornøyd med) OG gitt hjulene rødt glitter som gjør at toget kan kjøre kjempefort! Det er det fineste oppetoget jeg har sett <3

Hus og oppetog med glitter – hva mer kan en mamma ønske seg?
Gratulerer med morsdagen, alle mammaer!

//Et oppetog er en slektning av oppebussen. Oppebussen er de røde turistbussene som kjører rundt i storbyene, og som Milo fikk kjøre sammen med bestemor på treårsdagen sin.//

PS. Innlegget jeg delte på morsdagen i fjor, er ett av de mest leste på bloggen: Kjære mamma: Takk

Bedre sent enn aldri: #bestnine

baby i thailand

Hei 2016! Vi er godt inne i februar før jeg er klar for å ønske deg velkommen. Årets første måned forsvant i sykdom, sykdom og enda litt mer sykdom. Syke småtasser gjør vondt i mammahjertet, men når det går uke etter uke river det ganske heftig i gründerhjertet også. Det er en stadig kamp om å finne muligheter for en jobbøkt; et lynraskt sveip innom mailen på mobilen for å se om noe brenner, sende noen filer til korrektur, purre bilder som skulle vært levert forrige uke, sende pristilbud til nye kunder. Kanskje klare å finne ro til å skrive de siste tekstene til boka vi har jobbet med så altfor lenge allerede. Det hjelper ikke akkurat på deadlines å gå uke etter uke med syke barn. Det hjelper ekstra lite at mor selv topper januar med 40 i feber og lungebetennelse.

Men, altså: Hei 2016! Jeg er klar for deg!
Og til deg 2015: Takk for alt! Du leverte skikkelig!

#bestnine @frksim på Instagram

#bestnine @frksim på Instagram

Godt ut i det nye året, men likevel: Her er mine #bestnines – snakk om herlig blanding da! Ikke overraskende er de fleste bildene fra våre to måneder i Thailand.

1. Lille Ellies første møte med våt sand. Jeg kommer aldri til å glemme de konsentrerte små fingrene som gravde i den finkornete sanda.
2. Jeg er fortsatt kjempefornøyd med den nye sofaen fra Bolia! Og hortensiaer! Den perfekte blomst for deg som ikke har grønne fingrer! Bare gi den litt vann når du kjøper den, så står den der og ser fin ut, mens den drikker opp vannet sitt. Det kule er at den fortsetter å se fin ut når den har drukket opp. Genial blomst altså!
3. Tenk at det er kun ett år siden han var så liten. Miloen min har blitt stor på dette året. Så blid og så stolt. Han hadde virkelig fine dager da vi var i Thailand – så synd at de sterkeste minnene hans fra reisen er at han kastet opp i hele senga. «Mamma, da vi var i Thailand kom det noe ut av munnen min», har han sagt flere ganger i det siste.
4. Mamma og Ellie <3 Det fins helt klart for få bilder av oss sammen. Kanskje jeg bør ha som mål for 2016 å fylle kamerarullen med litt flere bilder av mamma og kidsa sammen. «Mamma, mamma! Ellie søler» ropte Milo da Ellie fikk smake sin første vannmelon. Hun krampeholdt den og smattet i seg godsakene.
5. Pappa og Ellie på vår favoritt hang out på Koh Tao.
6. De mest berømte huskene på Koh Tao befant seg på «vår» strandflekk. Det var ganske fascinerende å smugtitte på alle som prøvde å posere mer eller mindre tilfeldig på disse huskene. Spesielt kinesere i heldekkende badetøy la sin elsk på disse.
7. Lekkert porselen og digg sjokoladekake er det jammen ikke ofte man kommer over i Thailand.
8. Enda et bilde fra Thailand – og de nydelige blå øynene som sjarmerte thailenderne i senk.
9. Yndlingsfargene mine i ett og samme bilde. Ikke bare fordi det er Sveriges farger. Blått funker til alt (Blå klær ser alltid bra ut, blå biler ser eksklusive ut, blått interiør er superpoppis i sesongen som kommer – og så min favoritt da: Blå te AKA Lady Gray). Og gult? Det gjør meg alltid glad!

It’s all in the details: Tyllskjørt til ettåringen

Detail_3

Denne julen gleder jeg meg til å kle lillesøster i skikkelig prinsesseskjørt og gjøre henne søtere enn sukker. Det skjer ikke så ofte. Eller, når jeg tenker meg om har det vel aldri skjedd.

Den lille er oftest ikledd tynne ullplagg fra favorittene Lillelam, MeMini og Nøstebarn, gjerne med flekker som ikke går bort i vask. I ansiktet har hun matrester, under nesa er det tørket snørr på denne årstiden og i håret har hun rester av de siste dagers middager. Til hverdags er hun en liten rampejente, ikke en prinsesse (dog en rampejente som er veldig glad i klær, vesker og sko) – og jeg liker det slik.

Tyllskjørt fra Wheat. Lag på lag med babyrosa tyll <3

Tyllskjørt fra Wheat. Lag på lag med babyrosa tyll <3

Men på julaften skal hun være ren og pen, yndig og søt. Jeg gleder meg så til å se henne i denne babyrosa drømmen av et tyllskjørt. Det er fra det danske merket Wheat – også et favorittmerke når det kommer til klær til småtasser. Til skjørtet skal hun ha lyserosa ballerinatøfler i skinn og hjertesmykket fra Pia og Per. Tanken er at overdelen som mangler skal dempe prinsesselooken en smule. Jeg ser for meg en tynn ulljakke, gjerne mørkeblå med hullmønster, men kjenner jeg meg rett, rasker jeg med meg noe fra klesskapet i siste liten før avreise. Julefin blir hun uansett <3

It's all in the details: Hjertesmykke fra Pia og Per.

It’s all in the details: Hjertesmykke fra Pia og Per.

Hjertesmykket fra Pia og Per er en klassiker. Jeg valgte hvitt til Ellie, slik at hun kan bruke det i lang tid fremover. Sammen med tyllskjørtet blir det delikat og akkurat passelig nusselig for en snart halvannet år gammel skatt.

//Edit: Ellie _elsket_ skjørtet! Så snart hun fikk det på seg snurret hun rundt som en ballerina//

 

Pappesker og pepperkaker

Pepperkaker

Nå er det offisielt jul i heimen. Pappeskene med julepynt var dagens høydepunkt for treåringen. Og pepperkaker er aldri feil.

Det er tradisjonell julepynt som gjelder hos oss. Den aller fineste julepynten er den jeg har barndomsminner fra, og dem får du ikke kjøpt på House of Oslo. Små nisser, gamle nisser, søte nisser. Et par langstrakte engler og et utvalg av barnehagejulestæsj med glitter på. Det meste er på plass, men noen ting sparer jeg til nærmere jul, og andre ting nøyer jeg meg med å mimre over for så å legge dem tilbake i pappesken merket med «Julepynt».

Julemusikk og pepperkaker må jeg innrømme at vi har tjuvstartet med. La oss kalle det før-førjulstid.

Norsk design til kidsa

MeMini

It’a all in the details – buksedress med volang fra MeMini.

Jeg heier på Norsk design!

Når det kommer til design stiller danskene i en klasse for seg selv. Alle landets interiørbloggere og alle interiørfolka jeg følger på Instagram har minst én Omaggio-vase fra Kähler hjemme. Arne Jacobsen har opptil flere stoler som jeg gjerne skulle hatt i stua mi – både Svanen og Egget er hjertelig velkomne til det grå rekkehuset vi for tida varmer opp med masse levende lys. Lampa AJ er også velkommen.

Dansk klesdesign stiller i en helt egen liga: Day Birger et Mikkelsen, Samsöe Samsöe og Ganni er noen av mine favoritter.

Og så til barna er Danmark rå på klesdesign: Aya Naya har vært en favoritt til Ellie siden før hun ble født, Wheat lager nydelige små plagg, Miniature sine jakker selges brukt til blodpriser på nettet og FUB sine striper er en evig favoritt til både gutt og jente.

Men jammen kan Norge også!
Ellie Sover helst i pysjen fra Lilleba, ullplagg fra Lillelam bringer fram gode minner fra Milos babytid og Nøstebarns sparkebukser i ull/silke er noe av det søteste jeg ser. Men ingenting slår MeMinis fantastiske buksedress med volanger! Jeg blir så bløt i hjertet som bare et mammahjerte kan bli hver gang jeg ser Ellie i denne buksa. Fargen. Detaljene. Kvaliteten. Love it!

MeMini

Norsk design til barn: MeMinis nydelige bukse med volanger.

MeMini

For inspirasjon til barneklær anbefaler jeg deg å ta en titt på bloggen til Charlott Pettersen! Spesielt om du er enig med henne i at gutteklær er en undervurdert greie eller har strikkepinner som løper løpsk.

Helgefrokost – idyll?

Breakfast_1

Helgefrokost med familien er noe av det hyggeligste jeg vet om. Vi dekker pent på bordet. Koker egg. Hardkokte. Ellie elsker hardkokte egg, så det gjelder å gjemme dem for henne ellers blir det ikke noe på oss andre. Lørdag betyr ferske brød, ikke hjemmebakte, men ferske fra butikken – det er det nærmeste vi kommer her i huset, og det duger i massevis.

Rykende varm blå te, eller Lady Gray som den egentlig heter, i hvite krus fra Hõganes.

Ungene har melanintallerkner fra Design Letters. Milo finner stolt bokstavene til alle rundt bordet og en håndfull venner. Ellie trommer fornøyd på sin. Vi er klare for helgefrokost.

Idyll.

I 2 minutter.

Så bryter kaoset ut. Egg i håret, ett melkeglass søles utover bordet, ett annet faller i gulvet og knuses. Storebror nekter å spise brødskiva med smør, kaviar, ost og leverpostei (!) før han har fått mer sjokolademelk og lillesøster står plutselig oppreist i Tripp Trappen sin og roper. Hun er ferdigspist og det er ikke snakk om å sitte i stolen ett sekund lengre. Pappa prøver å overbevise storebror om at brødskiva de sammen har kreert er mye bedre enn sjokolademelk. Jeg jobber med å overtale Ellie til å sitte ned i stolen sin. Jeg taper diskusjonen, men klarer likevel å tvinge på henne selene. Hun protesterer. Høylydt. Jeg fikser ikke lyden, og lar henne vinne. Av med seler og opp på fanget. Med en apekatt som vil opp på fanget, ned på gulvet, opp på fanget, ned på gulvet, opp på fanget, ned på gulvet (gjentas i det uendelige) prøver jeg å spise en skive og drikke lunken favoritte.

Helgefrokoster er ikke helt det samme som før i tiden, men jammen er det fint med pysjamaskledde småfolk rundt bordet likevel <3
Breakfast_3
Breakfast_2