Månedlige arkiver: mars 2016

Prokrastinerer

Har fått hjelp til dagens to do-liste.

Har fått hjelp til dagens to do-liste.

Noen dager samarbeider jeg ikke helt med meg selv. Noen dager kommer jeg aldri ordentlig i gang. Litt sånn her:

09:00: Ungene er levert i barnehagen. Jeg koker te, Lady Gray – som alltid
09:01: Jeg sjekker mail på den bærbare Macen ved kjøkkenbordet.
09:02: Jeg går opp på kontoret, vekker den stasjonære Macen. Sjekker mail og Facebook.
09:15: Teen er halvkald allerede, jeg drikker den raskt.
09:19: Det er ganske kaldt på hjemmekontoret. Jeg vil ikke ha reprise av lungebetennelsen i januar, så jeg henter et par varme læsta (eller ullsokker, som det heter utenfor nord norge) og en varm genser.
09:21: Sjekker Facebook igjen. Det har ikke skjedd noe nytt siden forrige gang.
09:23: Finner en passende spilleliste å Spotify. Det blir som regel noe chill.
09:25: På tide å komme i gang! Jeg åpner bildemappen til en kunde, men det er så sinnsykt mange bilder å velge mellom at jeg mister litt motet. Laster ned enda flere bilder. Det gjør ikke saken noe bedre.

prokrastinerer

Prokrastinerer og drikker te.

09:30: Henter en ny kopp te, og så er planen å kicke i gang arbeidsdagen på ordentlig.
09:35: Sjekker mailen og drikker te. Er veldig glad i Lady Gray!
09:40: Titter ut av vinduet og lurer på om jeg skal utsette jobben med alle de bildene og heller gjøre noe annet først. Prokrastinerer.
09:42: Nei, jeg må få ferdig den jobben. Skal bare hente en cookie med tranebær og sjokolade, så kommer nok energien.
09:50: Fader, de cookiene er gode altså! Jeg henter en til.
09:53: Jeg blir stressa av musikken, klarer ikke å konsentrere meg. Muter. Prokrastinerer litt til.
09: 54: Åpner Indesign-dokumentet som skal bli til en brosjyre.
09:55: Jeg sjekker Facebook, Instagram og Twitter.
10:02: Hey! Jeg glemte å sjekke Snap! Sjekker Snap. Det er mange nye snapper, men jeg sjekker kun et fåtall av dem – syns det er mye kjedelig snapping å gang. Supermarie er et unntak, hun er morsom.
10:10: Ok. Det var alle de bildene og den brosjyren. Jeg trommer på tastaturet.
10:11: Kanskje det hjelper med litt Cola Zero?
10:13: Et glass med Cola Zero og jeg er på plass foran Macen. Det er nå magien skal skje.
10:15: Jeg setter på en ny spilleliste på Spotify.
10:17: En kunde ringer om forslag på nye Facebook-aktiviteter Turbo har foreslått.
10:30: Sender en mail med kort oppsummering til kunden som ringte.
10:33: Åpner InDesign-dokumentet som skal bli til en brosjyre på nytt.
10:34: Tror jeg må ha mer te.
11:00: Nå gir jeg snart opp. Er det lunsj snart?

lunsj med te

Heldigvis er ikke alle dager sånn, men vær så snill; si at jeg ikke er alene?

Takk for oss, Color Line

Color Line
Når man trenger nye opplevelser og impulser er det ikke alltid man behøver å reise så innmari eksotisk eller dyrt. Da vi for litt siden fikk gratisbilletter til et todagers cruice med Color Line til Kiel tenkte vi at det var akkurat dét vi trengte. Søndag kastet vi loss og dro til sjøs.

Det var mest vi voksne som trengte miljøforandringer, men turen med «den store båten» sto også høyt i kurs hos lillemann. Helt fra han var liten baby og til vi flyttet fra den fine utsikten da han var ganske fersk treåring, var det stas å se Color Line seile forbi Nesodden. Da han ble barnehagegutt og båtens passeringer tilfeldigvis viste seg å time med levering i barnehagen, vinket vi «Hei, store båten!» og «Ha det, store båten» hver eneste dag nærmere kl halv ti.

Color Line og marinestriper

Tarzan kjører marinelooken.

Vel inne på lugaren vår ble vi raskt enige om at det var smart å betale litt for lugar med utvendig vindu. Det var sol og knallblå himmel, og selv på den lille lugaren (som ble halvfull av Ellies vogn) følte vi at livet smilte! Ungene digget de nye omgivelsene og syns det var veldig spennende at det var en seng i taket, at man kunne løpe i lange korridorer, at det var dobbeltrapper og veldig mange heiser. Dessuten var det lov å spise godteri på båten! Det skal litt mer til for å imponere Tarzan og meg, men fornøyde og glade unger og en fantastisk solnedgang midt ute på det åpne havet – dét liker vi!

Og når vi snakker om utsikt! Da vi satt på øverste dekk og så hele verden, kom det plutselig et privat jetfly på høykant veldig nærme båten! Ikke bare én, men to ganger! Utrolig heftig opplevelse!

Color Line

Color Line

High Five, pappa!

Men det aller beste med «den store båten» – det var helt klart at den hadde badeland! Milo var så fascinert av at Color Line hadde sklie i bassenget at han tegnet det på forhånd fordi han gledet seg sånn. Ellie var ikke like begeistret for badeland, hun ville helst bare sitte på kanten av babybassenget og titte eller gå rundt og rundt på de små broene og i trappene. Det er ikke så mye som skal til for å glede en liten tass som er vant til hverdagens rutiner.

Color Line

«Mamma, bølgene er krøllete»

En bitteliten miniferie for to store og to små, det var ikke så mye mer som skulle til. Tarzan kalte det «overraskende rogivande», jeg syns det var godt å komme bort fra alle tingene jeg burde gjøre hjemme, og heller fokusere på de folka som er aller viktigst for meg, og ungene storkoste seg med all oppmerksomheten.

Vi kommer tilbake, Color Line!