Månedlige arkiver: mars 2016

Påskeferie med blondegardiner og utsikt

Vi bestemte oss plutselig for å feire påsken på en Kystledhytte. I en bitteliten, men veldig sjarmerende hytte som lå rett ved Brekke sluser i Haldenkanalen.

Nordmenn flest drar jo til fjells i påsken, men jeg er ikke født med ski å beina og trives best ved sjøen – eller havet, som vi sier i nord Norge, så en Kystledhytte passet meg perfekt! Det er noe med frihetsfølelsen jeg får ved havet, lukten, og ikke minst, lydene. Vann som sildrer, bruser, bobler eller brøler er ren terapi for meg.

Vi snakker skikkelig compact living, utedo og ikke innlagt vann. Sjarmerende på sin helt egen måte – for noen få dager.

Dette var utsikta fra hytta! Med en utsikt som dette, kan hytta være så liten den bare vil for min del! Terapi for kropp og sjel.

I fjor var vi på en annen kystledhytte i Haldenkanalen – med minst like fin utsikt (og en smule mer barnevennlig) – og vi skal garantert besøke flere av Kystledhyttene for å finne ro og nyte utsikt fremover! Lillemann har allerede lagt inn et klart å tydelig ønske om å leie Fyrsteilene til sommeren, så da blir det sånn.

2 svar

Spiseplassen: Gult er kult

Jeg har jo lovet å vise dere rekkehuset vårt, rom for rom. Først ut var inngangspartiet (som gjerne kunne vært fem ganger så stort), nå står spiseplassen for tur.

Generelt er det mye gult hjemme hos oss, og spiseplassen har fått en ekstra dose gult i form av runde wallstickers = det er veldig riktig interiørmessig akkurat nå i påsken. Nå er det ikke slik at jeg er spesielt glad i påsken, men gul er en farge som gjør meg glad og gir meg masse energi.

På det øverste bildet har jeg en Kubus-lookalike-lysestake som jeg har fått i gave av lillesøsteren min. Hun vet selvfølgelig at jeg er glad i gult, så den er spraymalt i en varm gulfarge. I like it a lot! Lysestaken har selskap av en retrokul Cocio-flaske, Hopstimisten jeg fikk i Valentinesgave og en hånd fra Hay.

String-hylla og lampa fra IKEA er noe av det jeg er mest fornøyd med hjemme. Små ting, som gjør mye ut av seg. Og så er jeg veldig glad i små, fine detaljer. Som den lille gule Lucie Kaas-bollen og salt- og pepperbøssene fra Le Creuset som vi fikk i julegave fra svigermor.

Bord og stoler er fra IKEA. Stolene har vært med oss lenge, mens bordet ble kjøpt nytt da vi flyttet fra lite rekkehus til mindre rekkehus (snakk om å gå motsatt vei?!). Begge møblene er valgt fordi de gjør minst mulig ut av seg, noe jeg syns er viktig når man skal møblere et hjem på få kvadratmeter. Da kan heller gule detaljer få ta oppmerksomheten.

Den lille kråka i keramikk er fra en svensk keramiker som heter Annika Österlind. Den ble kjøpt da vi ferierte på Østerlen i fjor sommer. Jeg liker å kjøpe med meg små ting fra stedene jeg besøker, men unngår typiske turistsuvernirer – de er som regel bare triste.

Vi malte gulvet i stue/kjøkken før vi flyttet inn. Først tre lag, og så enda et lag fordi vi var dumme nok til å ta ungene med inn i huset for tidlig. De fire lagene skulle så tørke i en hel uke. Et tidkrevende prosjekt, men vi er veldig fornøyde med resultatet. At gråfargen har et snev av blått i seg har vi lært oss å leve med.

Gulvet er forresten sjeldent så rent under spisebordet …

2 svar

De perfekte lave skoene

Når man er 159.5 cm høy, da sier det seg selv at man bør bruke høye heler så ofte man bare kan. Men når man er 159.5 cm høy og i tillegg har tidenes dårligste knær, da kan man bare glemme å komme seg opp i høyden ved hjelp av heler.

Jeg har aldri vært så opptatt av å ta igjen for de centimeterne jeg kanskje mangler i følge skjønnhetsidealene i vår del av verden, men syns det er vanskelig å finne sko uten heler som jeg føler meg fresh i. Så da jeg kom over disse perfekte lave skoene i H&M-katalogen jublet jeg høyt! Planen var å bestille dem i både svart og korall, men jammen var ikke de svarte utsolgte i min størrelse allerede.

Nå venter jeg på pakke i posten og varme vårdager!

Skriv en kommentar

Påskeaktivitet: Lag din egen fuglemat

Gjør påsken litt morsommere – både for ungene og for småfuglene – med denne koselige aktiviteten.

Lag din egen fuglemat!
Oppskriften fikk jeg på min søsters Instagram-profil (@anijens) tidligere i vinter, men så tar ting gjerne litt tid med meg, så det ble vår før jeg fikk innlegget ut på bloggen. Småfuglene blir sikkert glade for lettvint mat selv om det går mot vår over hele landet.

Du kan egentlig bruke nesten hva som helst i hjemmelaget fuglemat – vi brukte dette:

– Havreknekkebrød
– Havregryn
– Solsikkefrø
– Linfrø
– Usaltet smør (du kan også bruke delfiafett)

I tillegg trenger du: Hyssing, tannpirkere eller grillspyd, saks og kopper.

Start med å knuse knekkebrød i småbiter.

Tilsett havregryn og frø.

Bland godt sammen.

Knyt en løkke fast i en tannpirker – eller som her: i en bit av et grillspyd. Tannpirkerens oppgave er å sørge for at hyssingen ikke sklir ut når fuglematen henges opp.

Ha hyssingen i koppene og fyll på med frøblandingen.

Hell smeltet, kroppstemperert, usaltet smør over frøblandingen, slik at alt dekkes, og sett til avkjøling.

Du må trikse litt for å få fuglematen ut av koppene, men det hjelper å dyppe koppene i varmt vann.

Vær så god, småfugler <3

Tips til andre ting du kan bruke i fuglematen:
– alt slags frø, usaltede nøtter og tørket frukt, rosiner og brødrester.

2 svar

Gal etter sko

Lillesøster er helt gal etter sko. Og da mener jeg gal. Hun strålte da jeg kom hjem med nye støvler fra Kamik. Ikke bare var det nye sko (alt er relativt), men de hadde håndtak på også! Så nå tar hun dem av og på seg dagen lang – eller går rundt og bærer på dem.

Da jeg knipset disse bildene av henne telte jeg samtidig 13 (TRETTEN!) sko rundt omkring i stua og kjøkkenet!

Jeg må jo innrømme at jeg jaktet på ensfargede, minimalistiske støvler til småen, men da jeg kom over disse på salg, visste jeg jo at hun kom til å elske dem. Da får det heller være at designhjertet til mammaen ikke banker for blekkspruter og små fisker (som tydeligvis sier pip pip). Det viktigste er jo at hun er tørr og glad, ikke at hun har kule, gule støvler fra Bisgaard.

De blekrosa ballerinatøflene fra Enfant er en annen favoritt. At den ene ballerinaen ble borte om bord på «den store båten» er ikke så nøye for lillesøster. Å bestille nye skinntøfler står på to do-lista mi – og jeg tror faktisk det blir en bestilling på akkurat de samme ballerinatøflene fra Enfant, eventuelt modellen med strikk, for å gjøre det litt enklere for frøken skogal.

2 svar

Takknemlig for strikketante

Når lillesøster plutselig matcher de råe omgivelsene med den nye, søte lua si – da må det knipses.

Den hjemmestrikka lua, med tidens fineste farge, kom i posten fra tante Anita, som også hadde strikket en nydelig lue til storebror. Begge ungene ble så glade for de nye luene at de ville ha dem på med én gang.

Jeg blir så glad hver gang de små får noe hjemmestrikka fra fine folk! Tusen takk, Anita <3

Pst. Søsteren min lager utrolig mye fint. Nå for tida er det strikking det går i, men du finner også mengder av andre kreative DIY-prosjekter på instagrammen hennes @anijens. Følg!

2 svar

Takk for priskrig på smågodt

Jeg er vel ikke den eneste som spiser dritbillig smågodt på jobb i dag?

Da jeg så nyheten om priskrig på smågodt sendte jeg linken til Tarzan med beskjeden «Du vet hva du har å gjøre!». Og det gjorde han! For han kom hjem fra jobb med en stappfull pose! Jeg tenkte liksom at han kunne svippe innom Rema en gang eller to før påske, men jeg klager absolutt ikke på ekspresslevering av smågodt, priskrig eller ei <3

Jeg unner meg nok litt for mye av det gode nå som jeg hovedsaklig har hjemmekontor. Det blir mye kjeks, sjokolade, iskaffe og andre usunnheter. Så denne priskrigen kan bli farlig for helsa mi, men man lever bare én gang – og da gjelder det å nyte det! Grei unnskyldning det vel?

2 svar

Matpakkemamma

Slik ser en ganske vanlig matpakke ut hjemme hos oss.

«Det er jo bare to ting!» kommenterte lillemann skuffet da han åpnet dagens første matpakke i barnehagen. Det var da jeg skjønte at det faktisk var noe i det Tarzan har hintet om: Ungene er litt bortskjemte når det kommer til matpakker.

Jeg er ikke overbegeistret for mat selv, men jeg prøver å ikke overføre dette til barna mine. Jeg vil at de skal kose seg med mat, bli glad i å smake på nye ting og få i seg masse næring. Derfor legger jeg mye tid og omtanke i matpakkene deres hver eneste dag. Jeg går ikke bananas med brødskiver formet som hjerter eller stjerneagurker, men jeg koser meg med å sette sammen en fristende og spennende matpakke til de små.

Tidligere spiste de frokost hjemme. Vi tente alltid lys og tok oss god tid med frokosten, men så tok effektiviseringsmonsteret over og nå blir det som regel frokost i barnehagen. Det vil si at de skal ha med seg to måltider hver dag. Ellie får begge måltidene i én og samme matboks, mens Milo får to matbokser med seg: en til frokost og en til formiddagsmat. Det var da han skulle spise frokost, og kun fant to ting i matboksen at det gikk galt. Brødskive og en liten boks med oppskjært paprika var nemlig ikke nok – selv om han alltid får en skål med havrefras og melk i tillegg.

Jeg håper lillemann ble mer fornøyd med formiddagsmaten! I dag fikk han en halv brødskive med ost, en halv brødskive med servelat, Sprett-yoghurt, råkostsalat med makaroni (rester fra gårdagens middag), småtomater og litt snacks: havrefras, blåbær og bringebær. Ellie fikk de samme skivene, havrelomper med skinkeost, makaroni og paprikabiter, et egg, småtomater, en boks med blåbær og noen bringebær. Det er mulig de er litt bortskjemte, men heller det enn at de ikke gleder seg over matpakkene sine.

Matpakkene skal friste!

2 svar

Interiør – velkommen til oss

Velkommen til oss.

Jeg har aldri vært sånn superopptatt av interiør, men jeg er veldig glad i fine ting. Om det er interiør, klær, vesker, figurer, blomster eller kunst. Når jeg liker noe vet jeg det med én gang – er det ikke love at first sight, er det bare å glemme det.

Hjemmet vårt er ikke stylet til fingerspissene. Vi har for eksempel svært sjelden pynt på stuebordet (det henger vel delvis sammen med at vi ikke har noe ordentlig stuebord når jeg tenker meg om), vi har få trendprodukter og det er ingen tydelig rød tråd i interiøret. Jeg mikser og matcher det jeg syns er fint. Og det jeg syns er fint er ofte minimalistisk, stripete, gult eller i tydelig nordisk stil. Jeg liker det meste fra Hay, for eksempel. Og Ferm Living. Bolia! Og Granit!

Tre ting jeg syns er fint: En fargerik tegning fra Milo, origamibildet søsteren min har laget til meg og en stor plakat med masse visdom.

Vi har det mer rotete enn jeg trives med. Men jeg øver meg på å godta at det er slik det er med to små barn og en mann som ikke ser rot.

Det viktigste i et hjem er jo ikke at det ser ut som et glossy interiørmagasin, men at det er personlig og at det føles godt å komme hjem. Og det gjør det! Jeg trives veldig godt i vårt bittelille rekkehus på Nesodden.

Jeg tenkte å gi dere en sniktitt på hvordan vi har det fremover. La oss starte med inngangspartiet! Det som er så lite at det nesten ikke kan kalles et inngangsparti: Velkommen til oss!

1 svar

Ammehår vs Karius-volum

Håret mitt er en trist affære. Ikke bare har jeg ammehår, ettervekst og tidenes tynneste hår. Det er også flatt som en pannekake.

Ammehåret får jeg skylde meg selv, som fortsatt ammer den lille apekatten som nærmer seg 20 måneder. Etterveksten er delvis også min skyld. Den er planlagt. En planlagt ettervekst høres kanskje rart ut, men jeg har rett og slett ikke tid eller penger til å fly til frisøren og nyte deilig egentid ofte nok til at det ikke skal bli sånn «Hei ettervekst!» når man møter meg, så da har jeg gått for striper i mer eller mindre min egen kommunetriste hårfarge. Det tynne håret gir jeg genene skylda for, men så var det pannekaka da. Jeg tar delvis skyld for pannekaka også. Jeg har gjort noen ærlige forsøk på å oppnå volum; tørrspray, sjampoer som lover høyere hår enn Eli Hagen, føning, tupering og en mengde hårsprayer som skal løfte håret til nye høyder. Det funker ikke. Eller ok, føning og en god dose hårspray funker en liten stund, men så snart jeg er utenfor døra er pannekaka tilbake.

Håret mitt er en trist, flat affære, slik er det bare. Derfor står det på lista mi å lære meg å krølle det. Sånn kjapt og enkelt med rettetanga. Slik at jeg kanskje til og med gidder å gjøre det hver dag. Det er bare det at akkurat dette har stått på lista mi i mange år. 5, minst! Hver gang jeg ser bilder av meg selv tenker jeg at «nå er det faen meg på tide å søke opp en YouTube-video og finne ut av disse krøllegreiene», men så går tida og håret er like flatt.

I dag kalte Ellie (den lille apekatten på nesten 20 måneder) meg for Karius! Hun pekte begeistret på Karius og Baktus-koppen til storebror og ropte «mamma!». Jeg vet ikke helt hvor hun så likheten, men jeg skulle gjerne hatt litt av volumet til Karius i påvente av at jeg søker opp den krøllevideoen på YouTube!

2 svar