Månedlige arkiver: september 2015

#oslove

image

Hei Oslo! Jeg liker meg på Nesodden. Jeg liker at ungene kan slippes ut av døra og finne lekekompiser og sølepytter noen meter fra den lysegrå husveggen. Jeg liker å kjenne naboene. Jeg elsker at alle hilser på hverandre på denne fine halvøya. Og at det bor en salig blanding av mennesker her.

Men jeg liker deg også, Oslo. Spesielt på slike dager som dette, når du tar imot meg og Nesoddbåten med sol, blå himmel og lovnader om en perfekt dag.

Sees igjen i morgen, Oslo. Da venter spa på The Thief (apropo ting jeg liker).

Anne på landet

Det var en sånn dag. En sånn dag som føyer seg pent inn i rekka blant andre solskinnsdager med gode minner.

Jeg er en sucker for koselige kafeer, god kaffe latte, deilig bakverk og gründere med sjel. Anne på landet er helt klart en slik gründer. Så da sola tittet fram på en søndag uten planer pakket vi store og små inn i bilen og satte ferden mot Hvervenbukta for å sjekke ut kafeen til den mer kjente food trucken med samme navn. Snakk om god plan!

Hvervenbukta var en favoritt før denne sjarmerende kafeen åpnet. En favoritt for strand, bading og is. Nå har det jammen blitt en helårsfavoritt :-)

Hvervenbukta
Hvervenbukta Hvervenbukta Hvervenbukta
Hvervenbukta_4 Hvervenbukta_6

Nytt hjem

Interiør Bolia sofa hjem

Nytt hjem, blanke ark og nye muligheter. Det er ganske fint, ikke sant?

Nå er det (nesten) glemt at flytteprosessen var en real utfordring med en ettåring og en treåring hengende i buksebena.

Vi er på plass! Rotet er stablet på loftet, klærne ligger pent brettet i skap, kommoder og verdens minste walk-in-closet, kjøkkentingene har stort sett funnet sin plass og på badet er det ordning och reda.

Interiør Bolia sofa hjem Interiør Bolia sofa hjem

 

Ny sofa er også på plass. En lekker liten gråspraglet drøm fra Bolia har flyttet inn sammen med oss. Fin og slitesterk til tusen! Skal du kjøpe sofa med småbarn i huset anbefaler jeg virkelig å ta en prat med de flinke folka på Bolia om de mange ulike stoffkvalitetene.

Det gjenstår selvfølgelig en dose IKEA-skruing, oppheng av bilder og de personlige detaljene som gjør disse nye, fire veggene til våre. Det siste der tar tid, så der stresser vi ikke. Nå skal vi bo oss inn og bli enda bedre kjent i nabolaget vi allerede liker så godt.

Fire vegger med minner

Flytte

Ha det, Vestlia 7.

I dag vred jeg nøkkelen rundt i den slitne, blå døra for siste gang. Jeg var ikke forberedt på melankolien som kom skyllende over meg. Innenfor var det tomt. Ekko. Rart, veldig rart.

Storebrors rom var den største utfordringen. Et bittelite rom med kalde gulv og verdens fineste tapet fra Ferm Living. Hans første egne rom. Rommet der han stolt sov sin første hele natt i «storebrorsenga» halvannet år tidligere. Der jeg har sunget «So, ro Lillemann» utallige ganger. Det lille rommet jeg listet meg inn på hver eneste natt for å kjenne på roen og stillheten, stryke ham over håret, og si unnskyld for at jeg hadde så dårlig tålmodighet, for at jeg kjeftet på ham og var dum – og for å fortelle ham hvor uendelig høyt jeg elsket ham. Hver kveld åpnet jeg døren forsiktig og kjente på mammahjertet som nesten eksploderte i brystet mitt av en kjærlighet som ikke kan beskrives. 

Flytte flytte

Ha det, Vestlia 7. Takk for alt.