Månedlige arkiver: januar 2015

Lykke er å dingle med beina

image

Lykke er å sitte på en stor stein, dingle med beina og drikke shake sammen med pappaen sin.

I alle fall når pappa hjelper til med å holde glasset. «Jeg vil ikke ha den, den er kaaaald, kommer det gjerne fra storebror når han får is eller shake i varmen. Da er det greit å bare være to-og-et-halvt og bittelitt bortskjemt.

__

Vi snek oss inn på den sjarmerende, lille flekken av en strand ved Resort Ananda. Et lite stykke privat idyll.

Badenymfer

image

Det er onsdag. Eller torsdag? Jeg tror det må være torsdag – jeg fikk nemlig bilder fra barselgruppa på Facebook i dag. De skulle skeie ut med kake. På Koh Tao skeier vi ut hver dag. Mr. A heller nedpå iskalde Singha eller Chang, mens den ammende går for vannmelonshake eller boksfanta. Her om dagen spiste jeg verdens beste sjokoladefondant, jeg har fått en hang-up på M&Ms og jeg går gjerne lange omveier for å få meg en skikkelig god islatte. Alt er lov når man er på ferie – selv når ferien varer så lenge som vår.

image

I tillegg til å skeie ut med kaloribomber på daglig basis, bader vi. Vi er noen ordentlige badenymfer. Vi bader på stranda i nærheten av der vi bor, vi bader på den finere stranda vi må trille forbi ti dykkesjapper, slitsomme taxisjåfører, gatematvogner med klissete crêpe og billig pad thai, et tjuetalls thaier som vil hilse på ungene og et par ekstremt bratte bakker for å komme til, vi bader i leilighetens basseng og vi bader i den bittelille rosa baljen på badet. Storebror bader så mye at han, ifølge seg selv alltid er «ren og pen».

image
Snikfotografert. Hadde jeg visst at vi ble fotografert skulle jeg ha sørget for å dra bikinitrusa ut av rumpa …

image

Bildene er fra Mae Haad, stranda der piret ligger og alle de store båtene tømmer seg for dykkeglade ryggsekkfolk flere ganger om dagen. Dette er stranda som er nærmest leiligheta vår og som vi naturlig nok dermed bruker mest. Her har vi funnet våre favorittlunsjsteder og våre favoritthaier. Milo har sjarmert en av sine favoritter så mye at han fikk en lekebil og gratis is sist gang vi var der. Min favoritthai har en nydelig nyfødt jentebaby. Mammaen kan ikke ett ord engelsk, men det er ikke så nøye – vi kommer langt med å si «beibiii» og beundre hverandres komplementærfargede babyer.

Stranda er ren, vannet er klart og palmene svaier. What’s not to like?

Hverdagsliv med amming og høy solfaktor

image

Ok. La oss få det klart én gang for alle: Det er hverdagsliv som gjelder når man reiser såpass lenge som vi gjør. Vel og merke med barn. Er du ung og fri reiser du definitivt på en annen måte enn det vi gjør. Men det er greit. Helt greit.

Koh Tao er en liten øy. En dykkerøy. Denne lille øya tiltrekker seg mengder med unge, veltrente, (vel)tatoverte, unge mennesker som tilbringer dagene over og under vann og kveldene på sesongens hotteste bar. Vi tilbringer dagene med å jakte på store nok bleier til Milo og bekymring over Ellies varmeutslett. Når kvelden kommer bestiller vi take away og håper at den kommende natten ikke byr på så mange myggstikk. Satt på spissen.

Hverdagsliv med baby betyr mye amming. Planlagt amming og plutselig amming. Det har tatt meg litt tid, men nå ammer jeg stort sett der det passer meg – også på ferie.

Hverdagsliv betyr at vi bor i en praktisk leilighet*

Hverdagsliv betyr uoppredde senger. Skittentøy og oppvask.

Hverdagsliv betyr tidlige morgener.

Hverdagsliv betyr at det er lov å kjede seg.

Hverdagsliv med baby betyr skygge og høy solfaktor. Den lille og jeg er like bleke. Det har også tatt meg litt tid. Å godta at jeg kommer til å reise hjem med kun et lite snev av farge. Men, hei! Det er jo ikke en lekker brunfarge jeg er her for. Fargen forsinner raskt, minnene vi tar med oss hjem i bagasjen varer evig. Kanskje klisjé, men jeg heier på familietid, hverdager og gode minner.

* Jeg har fått flere spørsmål om hvordan det er å reise med barn i Thailand og hvordan vi bor, så mer om det kommer senere. 

Hei Koh Tao, Thailand

image

Kalenderen på iPhonen forteller at nærmere tre uker av vår permisjon i Thailand har gått allerede. Det er på tide med livstegn – og et blogginnlegg.

Jeg er her. Vi er her, min lille familie og jeg. Vi har brukt nesten tre uker på å lande ordentlig. Få på plass rutiner, bli kjent med øya vi kaller vår nå. Koh Tao og vi har hatt tre fine uker sammen. Mye lek, henging i skyggen og kos. Rett og slett mye familietid – og det er det som er hele poenget med våre to måneder i smilets land. Thailand leverer stressfrie og fine permisjonsdager, vi nyter.

image Storebror leker med steiner og pinner, bygger hus med garasje på stranda, og bader i timesvis – med grønn badebukse og grønn badering. Grønt er definitivt skjønt, også i Thailand.

Permisjon i Thailand – igjen

image
Det er nesten to år siden sist. Vi har gjort dette før, på to år er vi blitt ganske drevne på å reise med barn. Nå gjør vi det igjen. Utnytter mulighetene permisjon gir oss til å reise, oppleve og nyte. Pakker (alt for mye) bagasje og tar med to små til solens land. La familia skal tilbringe de neste to månedene på Koh Tao. Jeg gleder meg til å se om lillesøster liker seg like godt i varmen som storebror gjorde da han var baby.
image

Bloggen og jeg

Velkommen
Det var omtrent her den gamle bloggen min takket for seg. Men nå er vi tilbake igjen, bloggen og jeg. Antrekket på bildet er pakket ned i en vanntett North Face-bag sammen med andre ferievennlige plagg og høy solfaktor. I morgen setter min lille familie kursen for Thailand. To måneder sammen med de jeg liker aller best. Jeg håper dere vil følge med på ferden.